Stimming og kroppsfokusert repeterende atferd (BFRB)

Biter du negler når du konsentrerer deg? Plukker du på huden rundt neglene når du ser på TV? Napper du i håret, tygger på leppene eller beveger kroppen på bestemte måter når du er stresset, glad eller oppspilt?

Repeterende handlinger er en del av hverdagen for mange mennesker, og spesielt nevrodivergente. Noen av disse handlingene er helt ufarlige, og kan til og med være nyttig for regulering. Andre kan bli så automatiske eller vanskelige å kontrollere, at de fører til fysisk skade eller belastning.

To begreper som ofte dukker opp i denne sammenhengen, er kroppsfokusert repeterende atferd (BFRB) og stimming. Selv om det finnes en overlapp mellom dem, beskriver de ikke helt det samme.

For å forstå hvorfor noen plukker, biter, napper, fikler eller beveger seg på bestemte måter, kan det være nyttig å se nærmere på hva handlingen faktisk gjør for personen som utfører den.

Hva er kroppsfokusert repeterende atferd (BFRB)?

BFRB står for "body-focused repetitive behaviors", og på norsk "kroppsfokusert repeterende atferd". Begrepet brukes om gjentakende handlinger som er rettet mot egen kropp, og omfatter blant annet hudplukking, hårnapping og neglebiting (Roberts et al., 2013).

Vanlige eksempler på BFRB er:

- neglebiting - hårnapping - hudplukking - biting på lepper eller innsiden av kinnet - plukking eller biting på negler og neglebånd - andre gjentakende handlinger rettet mot kroppen

BFRB-er kan variere betydelig i alvorlighetsgrad. For noen er det snakk om en vane som forekommer av og til, mens andre opplever en sterk trang til å utføre handlingen og vansker med å stoppe, selv om de ønsker det.

Hvorfor og hvordan utvikler man BFRB?

Det finnes ikke én enkelt årsak og forklaring til BFRB-er.

Forskning har blant annet undersøkt hvilken funksjon handlingene kan ha for følelsesregulering. For enkelte kan handlingen gi en kortvarig opplevelse av lettelse, tilfredsstillelse eller redusert ubehag. For andre kan den være knyttet til kjedsomhet, konsentrasjon, sensoriske opplevelser eller automatiserte vaner (Roberts et al., 2013).

Den samme handlingen kan dermed ha ulik funksjon fra person til person.

Noen BFRB-er er i tillegg så automatiserte at personen ikke oppdager dem før handlingen allerede er i gang. Forskning skiller derfor blant annet mellom mer automatiske handlinger, og handlinger som utføres med større bevissthet og oppmerksomhet (Roberts et al., 2013).

Det er nettopp derfor spørsmålet "hvorfor lar du ikke bare være?", ofte blir for enkelt og mangelfullt.

Hva er stimming?

Stimming er en forkortelse for "self-stimulatory behaviour", og tar for seg repeterende bevegelser, lyder eller andre handlinger som kan gi sensorisk stimulering, eller bidra til regulering (Charlton et al., 2021).

Eksempler på stimming kan være å:

- snurre på noe - vippe med foten - tromme med fingrene - gynge frem og tilbake - fikle med gjenstander - gjenta bestemte lyder - bevege kroppen rytmisk - bevege hendene eller fingrene på bestemte måter

Stimming kan forekomme i mange situasjoner, også når man er glad, spent, engasjert eller konsentrert. Ikke bare når man er stresset eller overstimulert. Stimming forbindes særlig med autisme, hvor repeterende atferd er en del av diagnosebildet.  

Studier viser også at ikke-autistiske personer kan bruke stimming, selv om det forekommer hyppigere blant personer med autisme (Charlton et al., 2021). Også personer med ADHD, tourettes og annen nevrodivergens kan kjenne seg igjen i behovet for å stimme. 

Stimming kan være en god måte å regulere seg på

For mange kan stimming være en måte å håndtere sanseinntrykk, følelser eller aktivering på. Det kan også være knyttet til positive følelser, engasjement eller behovet for å opprettholde konsentrasjon. En person kan for eksempel gynge når omgivelsene blir overveldende, tromme med fingrene når det er vanskelig å sitte stille, eller fikle med noe når konsentrasjonen skal holdes over tid.

Charlton et al. (2021) oppdaget at autistiske voksne beskrev stimming som en måte å regulere både positive og negative følelser på. Deltakerne fortalte også om sammenhenger mellom sensorisk belastning, sterke følelser, og behovet for å stimme.

En nyere gjennomgang av forskning på repeterende atferd hos autistiske personer, peker på flere andre mulige funksjoner, slik som blant annet regulering av sensoriske opplevelser, håndtering av angst, og opplevelsen av kontroll i omgivelsene (Lung et al., 2024).

Det er derfor viktig å ikke automatisk betrakte stimming som noe negativt. En bevegelse som ser uvanlig ut for andre, kan ha en helt konkret og positiv funksjon for personen som gjør det.

BFRB og stimming - hva er forskjellen?

BFRB og stimming kan overlappe, men begrepene beskriver ikke det samme.

BFRB innebærer gjentakende handlinger som er rettet mot egen kropp, slik som hudplukking, hårnapping eller neglebiting. For noen kan dette bli skadelig eller belastende, for eksempel ved at det fører til sår, smerter eller hårtap. BFRB trenger samtidig ikke å være knyttet til stress, uro eller andre negative følelser, og kan også foregå mer automatisk (Roberts et al., 2013). 

Stimming handler om repeterende bevegelser, lyder eller handlinger som kan gi sensorisk stimulering eller bidra til regulering. Det kan for eksempel være å gynge, fikle eller tromme med fingrene. Stimming forbindes særlig med autisme, men forekommer også hos ikke-autistiske personer (Charlton et al., 2021).

En person kan også ha både BFRB og stimming. Man kan for eksempel gynge eller tromme med fingrene for å regulere seg, samtidig som man plukker på huden når stressnivået blir høyt.

Forskjellen ligger altså først og fremst i hva handlingen er rettet mot, i hvilken funksjon den kan ha for personen, og hva konsekvensene eventuelt fører til.

Når henger dette sammen med nevrodivergens?

Stimming er særlig relevant i forståelsen av autisme, men repeterende handlinger og behov for sensorisk regulering kan også være gjenkjennelig for personer med andre former for nevrodivergens (Charlton et al., 2021).

BFRB er ikke det samme som ADHD eller autisme, og en person som biter negler eller plukker på huden, trenger ikke å være nevrodivergent.

På samme måte er ikke all stimming et tegn på nevrodivergens.

For enkelte nevrodivergente kan imidlertid forskjeller i sensorisk bearbeiding, aktiveringsnivå og følelsesregulering gjøre behovet for slike reguleringsstrategier særlig relevant. Forskning på autisme viser for eksempel at sensoriske forskjeller er vanlige, og at stimming kan brukes aktivt eller automatisk for å håndtere sensorisk og emosjonell belastning (Charlton et al., 2021).

Det viktigste er derfor å se på personen og det hele bildet, fremfor bare handlingen alene.

Når blir en repeterende atferd et problem?

En atferd kan være problematisk dersom:

- den tar mye tid eller oppmerksomhet - den fører til betydelig skam eller distress - den fører til sår, infeksjoner, hårtap eller annen fysisk skade - personen gjentatte ganger forsøker å stoppe, men ikke får det til - den påvirker arbeid, skole, sosialt liv eller andre deler av hverdagen

Dersom en repeterende atferd fører til fysisk skade eller blir så belastende at det påvirker hverdagen, bør man oppsøke helsepersonell for hjelp og råd til å håndtere atferden.

Dersom atferden er ufarlig og hjelper en person med for eksempel regulering, er det ikke automatisk et utgangspunkt for at målet bør være å få personen til å slutte. Det er heller ikke hvor uvanlig eller synlig en bevegelse er for andre, som avgjør om den er problematisk. Det viktigste er hvilken betydning den har for personen selv, og hvilke konsekvenser den får.

Hva kan hjelpe ved uheldig repeterende atferd?

Når en repeterende atferd blir belastende eller fører til skade, kan det være nyttig å først undersøke hvilken funksjon den har.

Når oppstår den? Hva skjedde rett før? Er du stresset, understimulert, overstimulert eller konsentrert? Søker du et bestemt sanseinntrykk, eller gir handlingen en følelse av lettelse?

Å bli mer bevisst på slike mønstre er blant annet en viktig del av "habit reversal training" (HRT), en atferdsbasert metode som brukes ved flere BFRB-relaterte lidelser. Metoden innebærer blant annet å identifisere situasjoner og signaler som utløser handlingen, samt øve på en bedre alternativ respons (Houghton et al., 2020).

Et alternativ kan være noe å holde i hendene, for eksempel en fikleleke, en annen sensorisk aktivitet eller en annen måte å møte det samme behovet på. Ved skadelig BFRB bør målet være å redusere eller stoppe handlingen, gjerne i samarbeid med autorisert helsepersonell, mens det ved ufarlig stimming ofte heller kan handle om å legge til rette for at personen får bruke den regulerende strategien på en trygg og hensiktsmessig måte.

Fra vane til forståelse

Alt i alt, trenger det ikke nødvendigvis å være et mål å få kroppen til å slutte med handlingen, men heller å forstå hvilken funksjon den har.

En repeterende handling kan være et innarbeidet mønster, en måte å regulere seg på, uttrykk for sensoriske behov, eller noe som bare skjer helt automatisk. Dersom vi likevel ser at handlingen fører til skade eller fører til belastning, er det igjen viktig å ta dette på alvor og oppsøke helsehjelp. 

Når vi begynner å forstå handlingene våre som informasjon, fremfor noe som bare skal stoppes, kan vi også bli bedre kjent med hva vi trenger og eventuelt hvilke andre alternativer som kan være mer hensiktsmessige.  

- Pustpunktet 8. september 2026 Grunnlegger og vernepleier @pustpunktet.no / pustpunktet.no